God jul!

Ønsker alle blogglesere en riktig god jul og et godt nytt år! Snart ferdig med husbygging for egen del - satser derfor på betydelig mer aktivitet ute i felt neste år :)

Husk å mate vinterkalde fugler!

mvh
Christian

Sjeldne gjester fra vest

Til tross for at sandsnipe (calidris pusilla) er en vanlig vader på østkysten i USA, er den svært sjelden i Norge med kun få funn og da hovedsakelig voksne fugler på sommeren. Stor var derfor gleden i fuglemiljøet når ikke bare en, men to ungfugler dukket opp samtidig på Håstranda i Rogaland nå i oktober!

En av grunnene til at den ses så sjeldent i Norge kan være at de er så vanskelige å artsbestemme. Sandsnipen er en bitteliten grå vadefugl som uten nærgående studier fort overses som en hvilken som helst annen vader. Men med litt kunnskap om de minste vaderne, kalt calidris slekten, så er det ikke umulig å klare å artsbestemme den. Veldig ofte vil du finne en slik fugl sammen med andre vadere og særlig er det stor sjanse for å se den sammen med myrsniper. Sandsnipen vil være tydelig mindre enn myrsnipe og da har du allerede utelukket mange aktuelle arter. Faktisk vil det av norske vadere kun være dvergsnipe igjen hvis du samtidig får med at bena er helt svarte. Dvergsnipe vil som regel ha betydelig mer mønster og farger (rusttoner) i drakten enn sandsnipe (inkl en hvit V på ryggen, samt ha et spissere nebb). Unge dvergsniper har også en annen tegning i ansiktet med antydning til delt øyenbrynstripe. Se bildet under tatt på Nærland i september. 

Som det engelske navnet Semipalmated Sandpiper antyder så har sandsnipen antydning til svømmehud mellom tærne (rød pil). Dette er den sammen med beringsnipe den eneste calidrisvaderen som har. Klarer du å se eller fotografere dette så kan du med andre ord være sikker på at du har en av disse to artene foran deg. Beringsnipe som er vanlig på vestkysten av USA og svært sjelden i europa med bare et funn i Norge er forøvrig den arten som likner mest på sandsnipe. Beringsnipe har antydning til lengre, spissere nebb (men det overlapper) og har også mere tegninger på ryggen (rødbrune innslag) samt mer streking på halssidene, mens sandsnipen er mer grålig og kun diffust flekket på halssiden. 

Her en draktstudie av de to sandsnipene på Håstranda. Begge nokså typiske individer med kort, stubbt nebb og "grå" drakter. Legg imidlertid merke til den øverste (som omtalt i felt som "den minst fine") som har et lite bånd på skuldrene med mørke fjær med mer varme rustkanter og et felt under med det som kan være manglende fjær (vinterfjær på vei ut?). 

Som den fuglepaparazzi man er, så kan man vel ikke dy seg for å fotografere også under intimvasken :)

Alle bildene tatt med Canon 1DX og 800mm 5.6 objektivet. ISO var fra 8000 til 1600. Jeg brukte blenderprioritert automatikk (Av) og holdt meg til blender 5.6 pga dårlig lys og behov for relativt raske lukkertider (under 1/500s gir mange uskarpe bilder). Eksponering av fugler med hvite fjær med varierende bakgrunner (inkl svart tang) er utfordrende, særlig i skiftende skydekke. Når det var overskyet så brukte jeg som hovedregel +1 Ev og i sol 0 Ev og justerte etter behov (les:bakgrunnen). 

Utsira 2012

Et lite knippe bilder fra min 3 dagers Utsiratur i slutten av uke 40. Dagene bar preg av vekslende vær med stadig skifting mellom sol og kraftig nedbør. En vanligvis god kombinasjon for sjeldne fugler. Imidlertid var det lite høytrykk og kun en kort periode med østlig vind. Bildet over viser en løvsanger som nettopp har fanget en grønn liten bladlus. Bildet ble forøvrig vinneren av fotokonkurransen som ble avholdt lørdagskvelden. 1/320s, f5.6, 2500 ISO (Canon 1DX, 800mm f5,6), 0 EV.

Fuglemessig var det relativt rolig i perioden med små antall av de vanlige artene. Helt uten godbiter var øya imidlertid ikke og alle dagene kunne tilby gulbrynsangere, dvergfluesnapper, skogdue, busksanger og ikke minst svartstrupesteinskvett. Bildet over viser en dvergfluesnapper som viste seg fint i Herberg. 1/500s, f5.6, 1600 ISO, 0 EV.

Årets største bombe var denne svartstrupesteinskvetten, Utsiras første siden 1977(!) og viktig bidragsyter til god stemning igjennom helgen. Skal prøve å legge ut eget innlegg på bloggen om denne litt senere.

Av folk så var det som vanlig bra oppmøte igjennom uka. Noen tråkker ivrig for å finne nye og spennende fugler, noen fotograferer, mens andre prøver å komme seg etter litt for hard innsats kvelden før... alt som ved det vanlige med andre ord. Her Tore Vang (TVA) fotografert med "ring of fire" teknikken (se læreboken "Flyktige Motiver- kunsten å fotografere fugler" for hvordan du gjør dette! :))

Fredagskveld etter årsmøtet ble en perleugle fanget til stor glede for de fremmøtte!

Høsten gir flotte farger, også på Utsira. Her fra Herberg. 1/2000s, f8.0, 1600 ISO, +2/3 EV.

Mye av dagen til fugler som har landet på øya går med til å lete etter mat. Her en munk som nyter et bedre nypemåltid. 1/2500s, f8.0, 1000 ISO. +1/3 EV.

Gulbrynsanger er som alltid min personlige favoritt. Høsten blir ikke den samme uten. Med nytt kamerautstyr så er det endelig blitt litt (men bare litt) lettere å fange den inn i søkeren, aktiv som den er. Her et enkelt portrettbilde, Canon 1DX, 800mm f 6.3, 1/640s, 2500 ISO, +1/3 EV.

Gulbrynsanger på sitt mest typiske - i tett løvverk på jakt etter bladlusene ingen andre får tak i.

Rødstrupe i Herberg.

Sandbaderne

Første tur ut med mitt nye kamera: Canon EOS-1D X! Kamera kostet flesk og jeg var lenge i tvil om det var verdt en oppgradering fra min gode venn 1D mark IV. Men etter denne turen så føler jeg det som om jeg hadde sett på tippeligaen i hele mitt liv og likt Rosenborg for så å få Barcelona og Messi på besøk - for dette kamera er betydelig bedre enn noe jeg noen gang har sett før! Særlig gjelder dette bildekvaliteten og autofokus som er så viktig for oss som liker fuglefotografering - har du penger; løp og kjøp!, har du ikke: gled deg til "7D mark II" som forhåpentligvis arver noen av dette kameraets kvaliteter.

Alle som har fotografert sandløpere på en sandstrand vet hvor krevende dette er... med 1Dx så satt autofokus på omtrent alle bildene jeg tok uansett hvor fuglen befant seg i søkeren - svært imponerende!

ISO på 10.000 ga meget raske lukkertider (ja det er ikke en 0 for mye) og praktisk talt ingen tegn til støy - herlig!

For de som er interessert så skal jeg prøve å komme med noen tanker om innstillinger av autofokusen senere her på bloggen.

Ørkenlo

For de som setter pris på sjeldne fugler så var jeg en kjapp kveldstur innom en ørkenlo som hadde forvillet seg til Børaunen på Randabarg i starten av juli. Vadere er sammen med bladsangere mine favorittfugler, så selv om jeg har sett ørkenlo før var det kjekt med et aldri så lite gjensyn.

Barentshavets perle del2

Jeg fortsetter med bilder fra min todagerstur til Hornøya, Finnmark. De første tre bildene viser krykkjer mot mørk fjellvegg. Når du tar slike bilder kan det være vanskelig med riktig eksponering fordi kamera tror det er for lite lys. Jeg valgte her manuell og sjekket at det hvite på fuglen ble rett eksponert. Øverst var det 1/400sek, f4.0 og 500 ISO (alle bildene er i innlegget er tatt med Canon 1D mark IV og 300mm f2.8 om ikke annet er angitt). Det rosa lysskjæret i bildet øverst var reellt da dette var rett før solen gikk ned. Rosaskjær i solned/oppganger virker forøvrig å være ganske vanlig i nord på våren.

1/800sek, f5.0, 200 ISO.

1/160sek, f5.6, 160 ISO.

Slåssende lunde var et av mine ønskemotiv på denne turen. "Dessverre" så jeg bare en eneste kamp og den var over i løpet av to sekunder. Derimot var disse to sekundene nokså intense med rulling ned en bakke. Dette var det eneste nogenlunde bildet jeg fikk av denne korte seansen.

Lomvi i hastig flukt, et motiv jeg aldri blir lei av. Ukroppet bilde, 1/1600sek, f4.0, ISO 800. Blenderprioritert eksponering +2/3 (overskyet).

Mange gråmåker i området. Også et ukroppet bilde. 1/8000sek, f4.0, ISO 800. Blenderprioritert eksponering +2/3.

Møt familien Havert! Her i høflig positur til fotografen.

Det gikk imidlertid ikke lang tid før entusiasme ble vendt til skepsis og vannet ble et trygt sted å søke tilflukt.

Et virkelig uromoment ute på øya oppstod når jaktfalken var innom. Og det opptil flere ganger per dag! En meget stilig og sjelden fugl som naturligvis ikke lett lot seg fotografere. Ved disse bildene var den imidlertid ved øya i noen minutter og da var det bare å prøve seg!

Barentshavets perle del1

Da var min to dagers tur (23+24 mars) på Hornøya over for denne gang. Været var egentlig litt for bra for min smak med varierende vind og skydekke uten nedbør eller sterk kulde. Men på en slik kort tur så får man ta det man får.

Her er et lite knippe bilder fra turen med innlagte kommentarer, skal legge ut flere bilder i et senere innlegg (blant annet noen ganske unike bilder av jaktende jaktfalk). Det øverste bildet viser en lomvi (denne varianten med hvit ring rundt øyet kalles gjerne ringvi). Canon 1D mark IV, 300mm f2.8, 1/200s, 1250 ISO. Begynnende skumring uten sol ga +2/3 på blenderprioritert eksponering for en rimelig korrekt eksponering.

Jeg vet ikke om en fugl som viser mer personlighet enn lundefuglen. I nesten alle bilder jeg har av denne "papegøyen" viser den ulike ansiktsutrykk - alt ifra trist til smilende søt. Canon 1D mark IV, 300mm f2.8@4.0, 1/3200s, 200 ISO. Lett tilsløret sol ga +1/3 på blenderprioritert eksponering for en lys "høykvalitets" eksponering.

Canon 1D mark IV fungerer rett og slett fantastisk bra på flygende alkefugler og jeg fikk mange hundre skarpe fluktbilder. Her en lomvi som gjør fra seg i flukt! 300mm f2.8@4.0, 1/1000s, 800 ISO. Eksponeringskompensasjon på +2/3 fungerte fint på overskyet vær og blenderprioritert eksponering (Av).

Hornøya kan med sine tusener av fugler gi helt spektakulære inntrykk. Ved å stille seg nedenfor fuglefjellet kan man lett få følelsen av å være i et fuglevepsebol. Canon 1D mark IV, 17-40mm f4@17mm og f/4, 1/2000s, 200 ISO. Manuelt eksponert (0 Ev i søker).

Fra en av flere grotter på øya. Canon G1X, 1/2500s, f4, 400 ISO, programmert eksponering (P) med -1 2/3 Ev undereksponering.

Ravner var det mange av og blant annet så vi en med et ferskt avkuttet krykkjehode i nebbet. Her to i kamp med en såvidt synlig måke i bakgrunnen (vanskelig å unngå "ubudne" gjester i bildene på steder med såpass tett fuglekonsenstrasjon). Canon 1D mark IV, 300mm f2.8+ 1,4xIII konverter. 1/6400s, f4, 800 ISO. Manuelt eksponert.

Turen var del av en workshop arrangert av Bjarne Riesto og Knut Sverre Horn. Flott opplegg med forelesninger på kvelden, god mat og ikke minst inkludert båttur for å fotografere praktærfugl og stellerand. Her den enigmatiske praktærfuglhannen. Canon 1D mark IV, 300mm f2.8+ 1,4xIII konverter. 1/500s, f5.6, 320 ISO. Blenderprioritert eksp, eksponeringskompensert +2/3.

Her det obligatoriske stellerandbildet. Canon 1D mark IV, 300mm f2.8+ 1,4xIII konverter. 1/1000s, f5.6, 400 ISO. Blenderprioritert eksp, eksponeringskompensert +2/3.

Skumringsbilde av fyret på øya. Det blir trolig innført ytterligere restriksjoner på ferdselen på øya i løpet av et par år. Dette er bra da det både er farlig å ferdes i fjellet der (såpeglatte steinhyller samt betydelig rasfare) samt at 10-15 fotografer samtidig innebærer nokså mye forstyrrelse i en tid der partnerskap skal dannes, bolig skal finnes og familie stiftes. Canon 1D mark IV, 300mm f2.8@2,8. 1/30s, 800 ISO. Manuelt eksponert.