lørdag 8. november 2014

Kropp er topp!


Her kommer en aldri så liten "anmeldelse" av Canons nye EOS 7D mark II og for den som holder ut helt mot slutten, så kommer det en virkelig godbitnyhet også :)

Å lage en digital bildesensor var for bare få år siden veldig dyrt og derfor kom de fleste digitalkamera med mindre bildesensorer enn den gamle filmbaserte sensoren på 36 x24mm. De siste par årene har imidlertid stadig flere kameraprodusenter økt sensorstørrelsene sine mot den gamle størrelsen på 36x24mm. Det store argumentet for å øke sensorstørrelsen er å øke bildekvaliteten. Dette fordi det enten blir plass til flere lyssensorer (pixler) eller større størrelse på hver lyssensor (=større overflate for å fange opp lyset).

Men mindre bildesensorer har imidlertid flere klare fordeler som har gjort at jeg (og sikkert flere med meg) har med uro sett at det ene fullformatkameraet etter det andre lanseres uten at det kommer oppdaterte modeller av kameraene med mindre sensor (fra nå av på godt norsk kalt "cropkameraer").

De viktigste fordelene til cropkameraer er at man får gratis forstørrelse av motivene. Dess mindre sensor, dess mer ekstra forstørrelse. Feks har Canon i mange år hatt en bildebrikke som tilsvarer en cropfaktor på 1,6. Dette vil si at et slikt kamera med et 300mm objektiv fotograferer motiv som tilsvarer 300x1,6= 480mm om du hadde et fullformatkamera. Dette er nesten nøyaktig det samme som en 500mm som alle vet er et mye dyrere og større objektiv. Du får altså både stor vekt og prisbesparelse når det gjelder objektiver, eller med bruk av samme objektiv, stor "gratis" ekstra forstørrelse. En meget viktig egenskap for de som fotograferer motiv hvor du skal komme så nærme som mulig. En annen viktig fordel med cropkameraer er at de benytter seg kun av den midtre delen av objektivene og ikke i så stor grad "ytterkantene" som er av mindre god optisk kvalitet. Du er med andre ord ikke like avhengig av høykvalitets objektiver for god kantskarphet. Kameraene er i tillegg fysisk mindre og lettere samt betydelig billigere å produsere. Fotoutstyr kan være både tungt og dyrt. Utstyr som gjør hverdagen billigere og lettere er derfor svært velkommen, særlig for fotografer som må drasse på utstyret ute i felt.  En annen faktor som er av betydelig interesse om du allerede har et fullformatkamera, er at du ved å også ha et cropkamera vil kunne få dekket et større spekter av ulike rekkevidder. Har du feks en 300mm og en 600mm, vil du ved å ha fullformat og et 1,6x cropkamera ha dekket både 300mm, 480mm, 600mm og 960mm.


Det var derfor med stor glede jeg hørte at Canon skulle lansere en oppdatert versjon av entusiastcropkameraet EOS 7D fra 2009. 7D har vært glimrende for fugle- og dyrefotografer og har vært nesten uten reell konkurranse i sitt segment og vært en stor suksess for kameramerket som har vært nr 1 i verden med tanke på salg i 11 år på rad nå.

Det nye kameraet heter ikke uventet EOS 7D mark II og kom i mine hender for noen dager siden (takk til www.stavangerfoto.no). Dette er derfor skrevet med bare noen få dagers erfaring og jeg kommer til å fokusere på de tingene som er viktigst for fuglefotografer, nemlig følgende 3 ting:
I. Autofokus og generell hurtighet, II. Soliditet / Værbestandighet og sist men ikke minst: III. Bildekvalitet på ulike ISO innstillinger.

I. Autofokus og generell hurtighet
Jeg skal fatte meg i korthetog starter med litt fakta:
-10 bilder i sekundet og 20,2 megapixel sensor gir prosessering og lagring av 202,0 megapixler per sekund(!)
- bufferkapasiteten er på 31 råbilder (25 på 7D og 9 på Nikon D7100) som i praksis betyr at du vil aldri gå tom med mindre du sovner med knappen inne.
- 65 autofokussensorer som alle(!) er krysssensitive på blender f5.6 eller bedre. Krysssensitiv vil si registrerer bevegelse både i vertikal og horisontalplanet (19 på 7D, 15 på Nikon D7100).
- Et midtre fokuspunkt som i tillegg er "dobbel" krysssensitiv på blender f2.8 eller bedre .
- Det midtre fokuspunktet har også autofokus på f8 blender, noe som tidligere kun var mulig med dyre proffkameraer.
- Og en riktig godbit: autofokus fungerer nå helt ned til EV -3, et EV trinn bedre enn på 1DX og 5D.
- samme iTR systemet (iTR = intelligent tracking and reckognition )som finnes på 1DX -et utrolig velfungerende system for å følge et motiv som beveger seg i bilderuten (kamera flytter fokus etter hvor på bilderuten motivet til enhver tid befinner seg). Systemet benytter seg av en helt ny RGB og IR målesensor på 150 000 pixler ( 50% mer enn den i 1DX). Dette betyr at informasjon fra måling av farger og infrarødt lys i motivet hjelper autofokussensorene til å gjøre en enda bedre jobb med å følge motivet.

I sum er dette tekniske spesifikasjoner som matcher og til og med overgår det mye dyrere 1DX og viser at Canon mener alvor med 7D mark II når det gjelder dens sportslige egenskaper - dette er virkelig ment å være FUGLEKAMERAET med stor F!

Så, fungerer det i praksis? Jeg har i en hel dag sittet og fotografert småfugler  - en ekstremt krevende oppgave for ethvert autofokussystem. Ikke nok med det, jeg har sammenlignet den direkte med den mye dyrere storebroren 1DX i både dårlig og godt lys. Jeg skal ikke på så kort tid komme med noen endelig dom, men jeg kan ihvertfall si at 7D mark II henger så absolutt med i svingene! Det er rett og slett herlig at man får slike autofokusegenskaper på et såpass rimelig og lett kamera.

II. Soliditet/ værbestandighet
Alle som fotograferer ute vet å verdsette at kamera tåler både litt vann og et mindre uhell. Dette alene er hovedgrunnen til at man bør unngå å kjøpe de aller billigste speilrefleksene. Med 7D mark II så har Canon lovet at det er betydelig bedre værforseglet enn 7D (som jeg vet av egen erfaring tåler iallefall noe regn). Ved åpen disseksjon av kameraet ser den også ut til å ha meget god isolering, se her:  http://www.lensrentals.com/blog/2014/11/cracking-open-the-7d-ii

Jeg konkluderer ifallefall foreløpig med at den virker å være konstruert i takt med min egenerklærte teori: at den er ment for å være FUGLEKAMERAET med stor F. Jeg ser fint for meg å bruke dette i felt uansett regn eller ikke (hvordan batteriet holder i svært kalde omgivelser er dog mer usikkert).

III. Bildekvalitet på ulike ISO innstillinger
Og så var det bildekvalitet da, cropkameraets achilleshæl. Det er mye snakk om støy når man snakker om bildekvalitet, men bildekvalitet er så mye mer: det er dynamisk rekkevidde, fargehåndtering osv osv. Men vi kan holde oss til støy: Hvor mye støy kan vi tolerere og hvor viktig er dette egentlig?

Svaret avhenger av en rekke ting og kanskje aller mest av hva man skal bruke bildet til. Mange tenker sikkert at det er mest viktig med høy bildekvalitet når man skal trykke store forstørrelser og det er nok på sett og vis riktig, men samtidig har jo berømte fotografer gjennom årtier tjent gode penger på kornete uskarpe bilder. Det er derfor kanskje ikke alfa omega med teknisk bildekvalitet så lenge bildet er godt nok komposisjonsmessig. For de aller fleste av oss brukes nå bilder i all hovedsak til å beskues gjennom en data- eller smarttelefonskjerm. Skjermer med mange færre pixler enn bildesensoren på et fotoapparat (selv om det riktignok øker stadig, ref Apples nye 5K skjerm). Bruker du derfor ucroppede bilder så tolereres derfor nokså mye støy før det blir et synlig problem på dataskjermer. Problemet med bildekvalitet øker derimot med en gang du begynner å beskjære bildet - det blir jo på en måte som å zoome inn bildet. Men her kommer det litt paradoksale inn - med et cropkamera så har du allerede zoomet inn motivet ditt med 1,6x, noe som i gjennomsnitt gjør det 1,6x mindre nødvendig med cropping i ettertid. Altså vil en god del av det potensielle kvalitetstapet med en mindre bildesensor forsvinne av seg selv samtidig som du i felt har spart vekt og penger. Glem heller ikke at mengden støy i et bilde er også avhengig av en rekke andre faktorer, hvor riktig eksponering er kanskje aller viktigst.

Hvor mye støy jeg tolererer vil være avhengig av så mange ting og vil variere avhengig av situasjonen, men generelt så tror jeg de fleste av oss (inkl meg) er litt for restriktive i forhold til å skru opp ISO bryteren. Med 7D har jeg feks prøvd å ikke overstige 1600 ISO med bilder jeg visste jeg skulle bruke til forstørrelser eller måtte croppes, mens jeg med 1DX har ligget på ca 4000. Dette er en høyst personlig grense og glem ikke at et ISOhopp opp samtidig som du eksponerer et trinn opp gir MINDRE støy enn motsatt. Støy i skyggene er ofte uansett ikke noe stort problem for mange fuglebilder hvor hovedmotivet har en tendens til å stjele all oppmerksomhet.

Så hva synes jeg om hvordan 7D mark II klarer seg med tanke på bildekvalitet?? Jeg har som sagt bare en dag med erfaring, men til gjengjeld testet den under krevende lysforhold med et lysgjerrig novemberNorge som bakteppe.


Her er en nøtteskrike tatt med 1000 ISO. Bildet er fra jpg fil. Det er ikke gjort noen redigering annet enn forminskning.


Samme bilde zoomet inn 100%. Ingen redigering. Jeg konkluderer med at det er ingen synlig støy med 7D mark II på 1000 ISO.


Her et nytt bilde av nøtteskrike på 1600 ISO. Uredigert bilde. Fortsatt ingen synlig støy i fuglen, men noe i bildets mørkere partier (som ikke plager meg i det hele tatt).


Samme bilde zoomet inn 100%. Nydelige detaljer i fjærene og ingen støy å se i lyse- og mellomtonene. 1600 ISO kan på generell basis brukes uten å nøle.


Her er nok et uredigert standard jpg bilde (kun nedskalert i Photoshop). Denne er på 3200 ISO - fortsatt ingen plagsom støy!


Samme bilde i 100%, 3200 ISO. Fullt brukbar i alle sammenhenger. Herlig!


 Demonstrasjon av cropfaktor - bildet til venstre er tatt med 1DX (fullformat), mens bildet til høyre er med 7D mark II (1,6x crop). Begge bilder er med samme objektiv (300mm f2,8) og på samme sted med samme bakgrunn (på kjøttmeisen er det kommet litt sol i bakgrunnen).


Godteri
Men jeg har spart godteriet til slutt. Canon EOS 7D mark II har nemlig en egenskap som jeg raskt merket i dag som jeg ikke har hørt nevnt i markedsføringsammenheng og som virkelig spikrer den som Fuglekameraet med stor F; den er nemlig veldig stille! Jeg satt i dag på foring i kamuflasjetelt med en fotoavstand på 4-5 meter. Normalt er dette en avstand hvor fuglene i starten skvetter voldsomt når man tar bilder. Det kan derfor gå mange timer før de venner seg til lyden og enkelte arter som feks kråkefugler er vanskelig å få tatt bilder av i det hele tatt. Og 1DX er ikke engang verstingen, jeg har flere ganger sittet sammen med en som bruker Nikon D3s hvor jeg til slutt måtte avbryte "samarbeidet" fordi fuglene ikke tolererte dets høye lyd. Med 7D mark II var det derimot en helt annen verden. Kamera var så stille at jeg observerte ikke at fuglene skvatt en eneste gang! Til og med den svært lydskye nøtteskriken godtok den!!! Utrolig imponerende. Og for ordens skyld, dette var vanlig lukkerlyder, ikke noen form for "silentfunksjon".

Konklusjon:
I sum mener jeg at Canon EOS 7D mark II per krone troner alene øverst som verdens beste kamera for fuglefotografer punktum. Autofokusen er strålende, byggekvaliteten meget god og bildekvaliteten fungerer glimrende under ISOverdier som utgjør over 95% av all fotografering for de fleste av oss. I tillegg er den det stilleste kamera jeg noensinne har brukt, noe som er av stor verdi når man sitter i kamuflasje. Har du 7D, 70D eller lavere er det absolutt verdt å oppgradere. Har du 1DX vil 7D mark II være en perfekt følgesvenn, ikke som backup kamera, men i stor grad også førstekamera i de situasjonene der du trenger ekstra forstørrelse, mobilitet eller et ekstra stille kamera. Veiledende pris er 16 tusen, trykk og kjøp!

Disclaimer: Jeg har aldri tidligere mottatt noen form for finansiell støtte fra hverken Canon eller andre kameramerker. Imidlertid har jeg fått mitt nye 7D mark II som betaling for et brukerkurs som jeg skal holde om Canons autofokussystemer på Stavanger Fotos fotomesse den 22 november kl 10.00.

1 kommentar:

  1. Hi, Really great effort. Everyone must read this article. Thanks for sharing.

    SvarSlett