onsdag 28. april 2010

Fotokunst og anti-fotografer


Legen kom inn til pasienten etter operasjonen: jeg har en god og en dårlig nyhet, hva vil du høre først? Ta den gode nyheten du sier pasienten. Jeg fant funn i kroppen din som gjør at du kommer til å dø innen 24 timer utrykker legen med en alvorlig mine. Hva? Var det den gode nyheten?? Hva er den dårlige??? - du har vært bedøvet frem til nå og operasjonen var i går...

Ok kanskje ikke verdens beste vits, men fullt så ille er det ikke med min gode og dårlige nyhet. For å ta den gode først; jeg fikk som tidligere nevnt godkjent et bilde til å ha på lillestuen - og det ble faktisk ganske bra med gode tilbakemeldinger fra besøkende. Fruen er fornøyd og naboen har bestilt et liknende bilde i enda større format! Har aldri hatt selvtillit til å si at jeg driver med fotokunst, men kanskje jeg kan våge meg litt nå etter dette? :) Drister meg til å legge ut et bilde av hvordan det ble (lover å ikke legge ut interiørbilder her på bloggen på regelmessig basis!)

Den "dårlige" nyheten er vel mere en gammel nyhet, men tenkte kanskje det er av interesse for noen av dere å lese. Det har seg nemlig slik at i deler av den mest fanatiske (av mangel på et bedre ord) grenen av fuglemiljøet så har det utviklet seg en tilsynelatende sterk aversjon mot deler av fotomiljøet. Dette fordi de mener fotografene plager (og eventuelt sekundært skader) fuglene. Særlig gjelder dette i forhold til lydspilling.

Det er ingen tvil om at fotografering innebærer at man må komme nærmere motivet enn man ellers ville og at dette kan påføre motivet en viss grad av "belastning". Denne belastningen er jo i all hovedsak ubetydelig vil de fleste som fotograferer hevde, en fugl dør ikke av å ta til vingene en ekstra gang. Men når det er sagt så er det jo desverre slik at det helt sikkert ofte foregår ting fra fotografer som ikke burde funnet sted, det er derfor selvsagt viktig at alle i fotomiljøet har aktive etiske holdninger overfor naturen som de på sett og vis forbruker i sin utøvelse.

Men i tilfellet med fuglemiljøet snakker vi om mennesker som ser ut til å ha utviklet en svært lav terskel for hva de mener er ok adferd i forhold til foto - iallefall betydelig lavere enn det de fleste fotografer jeg kjenner selv har. Feks kan dette være nulltoleranse for bruk av åte (inkludert ansvarlig sådan) og andre minimale forstyrrelser som det å få en fugl til å ta til vingene i de mest ekstreme tilfeller.

Som fotograf er jeg og flere med meg ganske ukomfortabel og lei av å konstant bli utsatt for tidvis urettmessig kritikk for utøvelsen av en virksomhet vi liker veldig godt og som vi selv mener vi prøver å utøve på en etisk rimelig akseptabel måte. Fotografering har jo også flere positive sider som dårlig kommer frem i slike debatter; å dokumentere naturens skjønnhet kan for eksempel vekke flere til miljøbevisshet, arter og miljøødeleggelser kan dokumenteres og så videre.

Linken til en aktiv diskusjon rundt dette med fotografering av fugler finner du her: http://www.feltornitologene.no/jforum/posts/list/97.page

1 kommentar: