mandag 12. oktober 2009

Amerikagråmåke i Bergen




De store måkene kan gi store utfordringer når det gjelder artsbestemmelse. Dette på grunn av store variasjoner i fjærdraktene. Dette har ført til en (negativ?) utvikling innen feltornitologien hvor det er gener og blodprøver som skal bestemme hvilken fugl det er man ser og ikke de "anerkjente" kriteriene som fjærdrakt, adferd og lyd. Og dette er en trend man ser også på andre fuglegrupper. Det er nå blitt slik at skal man ha et "godt rykte" som seriøs i fuglemiljøet så skal man nesten aldri si bastant om hva slags art det er man tror det er, det viktigste nå er å være skeptisk til alt og hentyde at kun en genanalyser gir de rette svar. Dette høres sikkert ut som science fiction for mange, og ja jeg har sikkert satt det på spissen, men en viss grad av sannhet ligger bak.

Ok, tilbake til måkene: en av de mer vriene kompleksene er gråmåkene. Den amerikanske gråmåken er mørkere enn den europeiske og er nå skilt ut som en egen art. Er det egen art så vekker det interesse blant krysserne og krysserne er enkle mennesker som ønsker enkle svar. Den må derfor kunne skilles fra gråmåke i felt. Gentesting er noe for forskere og kverulanter :-)

Av tidligere amerikamåkekandidater i Norge har det som regel vært sagt at de er for lyse og ikke typiske nok og at skal det godkjennes en slik fugl i Norge så må den være typisk i utseende. Den fotograferte fuglen som jeg så i byparken i Bergen i dag er derimot så uheldig at den er FOR TYPISK! Det er antydet at den er for mørk, men den er lys der den skal og har pigmenter der den skal, altså ikke en melanosetilstand eller noe slikt. I sollyset virket den heller ikke så mørk som de bildene jeg hadde sett på forhånd. Uansett: en meget tøff fugl å se på som skiller seg godt ut blant de andre første års gråmåkene (fuglen er født i år ja og kom til Bergen helt sammenfallende med flere andre amerikanske sjeldenheter til europa i slutten av september etter meget spesielle værsystemer fra vest).

Resten av id diskusjonen overlater jeg til folk som kan det, jeg forholder meg inntil videre til at denne for meg så ut som en amerikagråmåke. Bildene er tatt med Canon 7D og 300mm f2.8-4.0. ISO 200-400. Ulike lukkertider og eksponeringer. 1+4 fokussystem. Fortsatt ingen fotoshop så dette er uredigerte bilder fra jpg på kamera kjørt igjennom lightroom. Bilde 3 viser forøvrig direkte sammenlikning med en gråmåke som angriper bakfra.

7 kommentarer:

  1. Har aldri hørt om arten men du har helt sikkert rett. Gentesting for å påvise arter høres helt sykt ut.For meg er det en måke men har forståelse for at andre syntes dette med kryssing er kult. Det neste blir vel at forskerne kommer opp i mårskjulet mitt å sier at de ikke er mår men en kryssing av mår og stokkand fra Østensjøvannet siden de ikke er så rasetypisk og sky som andre mårer.Hehe jeg bare ler av hele greia.Kryss på meg idag for jeg har sett Amerikagråmåke på bloggen din.

    Terje

    SvarSlett
  2. Ser helt kurant ut for meg! 1K fuglene om hosten minner meg mye om en mork storjo, og ser skremmende lik en jo paa litt avstand (sett bort ifra mangel paa vingeflekker).
    Angaaende splitting er smithsonianus ikke ansett som egen art her i USA, og genetisk sett er de naermest uadskillelige.

    Frode

    SvarSlett
  3. takk for kommentarer! Terje: dette tar du på kornet (som utenforstående!) og Frode: om de er ulike arter eller ikke er en egen diskusjon, men godt å høre at du støtter id´n.

    SvarSlett
  4. Hei, fin blogg og suverene bilder! En liten kommentar til dem som syntes det er så underlig med DNA-testing av fugler:

    Hvis man først er interessert i sjeldne fugler, spiller det stor rolle om du finner en fugl som faktisk har krysset Atlanterhavet og dukket opp i Norge, kontra om du bare finner en helt alminnelig fugl som av en eller annen grunn har et avvik som får den til å se ut som en sjeldenhet.

    Tilsvarende, for folk som er opptatt av kjendiser spiller det faktisk en ganske stor rolle om man får autografen av Wenche Foss, eller om man får den av en som likner litt på henne. Og du som fotograferer mår ville kanskje blitt litt oppgitt om du hadde kommet over en fotograf som hevdet å ha sjefsbilder av mår, når bildet faktisk viser en rømt oppdrettsmink.

    Måker er så variable og like hverandre at det er en ganske gjengs oppfatning at bare helt klassiske individer kan identifiseres og claimes med sikkerhet når de opptrer utenfor sitt normale utbredelsesområde. Nå var det tilfeldigvis jeg som først fant den omtalte måka i Bergen, og jeg var ute i ett eneste æren: å lete etter sjeldne måker. Jeg har studert tusenvis av amerikagråmåker i USA i flere år, men vurderte ikke et sekund å claime denne som det, selv om jeg brukte masse tid over flere dager på å dokumentere den fotografisk (fordi jeg syntes det var en interessant avviker).

    Jeg synes bildene til Mr. Tiller illustrerer avvikene spesielt godt. Fuglen er f.eks. ikke dypt sjokoladebrun, som en klassisk amerikaner, men den er utvasket gråbrun. Den har ikke klart avsatte, bølgemønstrede hvite kanter på ryggfjær og vingedekkere, slik ekte amerikanere har, men den har i stedet smale, diffuse lyse kanter, for å nevne noe. Gjør noen søk på Internett - jeg skal love deg at du ikke finner bilder av en amerikagråmåke som likner.

    Men nå ser jeg jo at mange skarpe fuglefolk er av en annen oppfatning enn meg, så kanskje jeg tar feil. Derfor er det en guds nåde at bergenserne har tatt ansvar og tatt DNA-prøver av dyret, så vi kan få et bekreftende svar som vi både kan lære av og kanskje få et nytt kryss av.

    mvh

    Bjørn Olav Tveit

    SvarSlett
  5. takk for kommentarer og et glimrende innlegg BOT! Jeg har prøvd å formidle i innlegget at jeg ikke er uenig i at det noen ganger er nødvendig med DNA testing, men prøvde bare å harselere litt rundt dette og at man ikke trenger like det fordet! (Akkurat på samme måte som man må godta feks en rødgrønn regjering selv om man ikke liker det.... ). Når det gjelder ID så skal jeg ikke motstride deg, men jeg håper DNAet gjør det! ;-)

    SvarSlett
  6. Jeg var for rask i aa trekke konklusjon denne gang! Bjorn Olav har fullstendig rett i at ekte 1K amerikagraamaake ALLTID har bolgeformede kanter paa rygg- og armdekkere. Jeg sjekka mange individer sist helg og de ser alle ut som fuglen avbildet paa fickr siden min; www.fickr.com/photos/frodejacobsen. Jeg vet ikke hva Bergensfuglen er, men det er IKKE en Amerikagraamake.

    Mvh,
    Frode

    SvarSlett
  7. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett